Jobbmotto

Ønsker å være den som finner oppgavene før oppgavene finner meg.

Preventiv jobbføring er mye snillere enn prevetiv krigføring.

Valgsystem sa du?

Anser meg selv som relativt organisatorisk og valgteknisk kompetent, men ærlig talt: Hva slags valgystem er dette?

Ut i fra denne saken om ny biskoputnevnelse i Hamar har jeg noen kommentarer og spørsmål:
- Biskopene kan spille inn hvem de vil ha som kollega. De har i dette tilfellet gått inn for noen som ingen som bor i bispedømmet vil ha. Friskt.
- Kirkerådet har spilt inn noe og ser ut til å få viljen sin. Hvem er de og hvorfor er det de som får viljen sin?
- Menighetsrådet har spilt inn noe. Hvem er de? Er det der medlemmene av kirka kan stemme kanskje? Hvordan stemmer man i kirka?
- Og prestene kan spille inn på hvem som blir sjefen. Den er grei. Men å spille inn en som heter 'Sevat' til fornavn? Spesielt.
- Og når alt kommer til alt er det altså regjeringen som bestemmer. Som er blitt valgt av også de som ikke er medlemmer i kirka. Må de velge mellom de noen andre i systemet vil ha eller kan regjeringen bare troppe opp med et helt nytt navn?

Friskt valgsystem.

Belly rub

Forklaring: Eksamen mandag...

Utrolig hvordan man kan se sammenhengen mellom eksamen og leveringsfrister som nærmer seg og hvor ofte blogger blir oppdatert. Frekvensen er motsatt av det uinvidde nok ville ha som hypotese. Kausalitet: uklart. Dog neppe spuriøst.

EU-argument

Endelig et godt argument for at Norge skal melde seg inn i EU?

Eller kanskje et argument for at Sverige og/ eller Finnland bør melde seg ut.

Alt spørs på øyet som ser.

Fun fact om søta bror

'In 1993, Sweden and Norway decided to dismantle their demilitarized zone, stretching along both sides of the border. It was part of the agreement on Norway's independence and had been in effect since 1905.' (Wallenstein 2002: 110)

Ting tar tid. Også i Norden. Og hvem sier at pensum er kjedelig?

Søte kontoret:)

Kan kontorets skritttellekonkurranse regnes som en støtteerklæring til LO sitt 10. punkt i innspill til Stoltenbergutvalget?

Heia heia heia:D

Lenker til lignende initiativ tas imot med humor, kjærlighet og glede.

Motto

Mitt motto: - Aldri for ivrig.

Det kan brukes alltid. I fare, kjærlighet, fylla, på tur osv. En viss fare for at det kan bli litt kjedelig, men husk fokus på ordet 'for'. Man skal altså gjerne være ivrig. Når det er lurt. Men aldri FOR ivrig.

Hva er ditt motto? Og er det bedre enn mitt?

Moralsk Forkastelig?

Er det galt av meg? Når de henger der? Så fristende. Henger ut fra gjerdene. I andres hager. Røde og grønne. Safige og gode. Er det feil da å stoppe sykkelen, strekke seg litt og ta et eple? Er det straffbart? Er det galt å legge opp turen hjem fra Blindern etter hvor jeg vet hvor det er epler som henger ut slik at man bare kan strekke seg litt? Mmm... Epler i hager burde være allemannseie. Slik bær og sopp er det.

Hvem salme og i bibelen?

Er det feil som ateist å ha yndlingssalme? Min er 'Kjære gud når eg bed'.

'Kjære Gud når eg bed, lat min tanke kvile i fred
frå alt stress i verda omkring, og all uro for daglege ting.
Lat din kjærleik få trenge seg inn, slik at han kan forandre mitt sinn.
Lat oss alle som trur på ditt ord, vera saman i bøn for vår jord.

Hjelp meg, Gud, til å gi både pengar, arbeid og tid
i den tenesta der eg er sett, slik at eg kan forvalte den rett.
Gi meg kraft til å dele mitt brød med dei menneska som er i nød.
Hjelp meg søkje fornying og fred. Høyr meg, kjære Hud, når eg bed.'

Ahh. Jeg blir nesten religiøs. Hadde vært ganske praktisk om noen hjalp meg med den slags. Og melodien er sååå fin.

Hva er din yndlingssalme? Og ta testen 'Hvem er du i bibelen?'. Jeg blei Maria...

Ah... Så vakre taler

Er man gammel og voksen når man gleder seg mest til brudeparets taler? Husker når jeg syntes alle taler var kjedelig.

Romantiske filmer og fine tekster kan gå å legge seg når stemmene brister, brudgommen må bruke ermet på dressen til å tørke snørr, øynene fylles opp med vann og kunstpauser må tas for å hindre åpen hulking.

Når han forteller at de var så forelska og forfjamsa at de på middag fylte vannglass med soysaus og vaska klær alt for ofte fordi de benytta alle muligheter for å slå av en prat. Tenk å være så forelska og likevel greie å rote seg til å få blitt kjærest med vedkommende og gifte seg med dem. Er imponert og ydmyk i denslags nærvær.

Er muligens i ferd med å bli bryllupsjunkie, med eller uten alk, så lenge det er taler får jeg min fiks.

Soundtrack: 'Heilt Perfekt' (Folk og røvere med Maria Solheim)

Hvem er begrepsforvirret?

Fant et leserinlegg hvor en del begreper får en litt alternativ forklaring. Et noe (ufrivillig?) festlig innspill i debatten. Mine favoritter er 'sivile' og 'stakkars folk'!

Jeg siterer:

«Sivile»: Bevæpnede palestinere/arabere eller andre støttespillere til militante organisasjoner som Hizbollah og Hamas.

«Militær makt»: Israel. Denne definisjon gjelder ikke bevæpnede muslimske organisasjoner og arabiske land.

«Bomberegn»: Israels bombing av våpenlagre, treningsleirer, kontorer og infrastruktur som brukes av den muslimske militsen Hizbollah. De hundrevis av rakettene som skytes daglig mot Israelske byer og landsbyer kan betraktes som et naturfenomen.

«Å bryte folkeretten»: Når Israel svarer med makt i forsvar mot angrep på sin befolkning. For definisjonen av Palestinske angrep på barnehager og skoler, se definisjon» selvforsvar».

«Selvforsvar»: Når muslimske terrorister angriper sivile mål i Israel. Denne definisjon kan brukes kun for angrep på jøder.

«Terror»: Israelsk bruk av militærmakt for å hindre angrep på sin befolkning. En selvmordsbomber i en buss defineres som» selvforsvar».

«Flyktninger»: Libanesere som rømmer fra krigen. Israelere som rømmer fra krigen kan betraktes som «folk på ferie».

«Forferdelig ødeleggelse»: Et våpenlager til Hizbollah som ble bombet. Skader for milliarder på Israelske hus, skoler og industri kan kalles «naturskade».

«Ansvarlig»: Per definisjon er det Israel som er ansvarlig for alle konflikter i Midtøsten. Terrororganisasjoner og de arabiske land vet ikke hva de gjør, og dermed har de intet ansvar.

«Stakkars folk»: Brukes kun om arabere. Jødene har brukt sin stakkars-kvoten i andre verdenskrig.

«Katjusja-raketter»: En slags fyrverkeri som brukes av Hizbollah.

«Proporsjonal respons»: Forventning av at Israel ikke svarer når landet blir angrepet. Hvis likevel Israel svarer, vil dette bli «å bryte folkeretten».

«Guds parti»: Hizbollah, organisasjon som styres av gud (eller Iran om du vil&) og dermed har lov til å gjøre hva de vil.

«Demokratisk valgt»: Sjeik Nasrallah som ved hjelp av en bevæpnet milits valgte seg selv til leder av Hizbollah og seinere kanskje av Libanon.

«Norsk støtte»: Massiv overføring av penger fra Norge til muslimske organisasjoner. En del av disse pengene brukes til kjøp av våpen (se også «selvforsvar»).

«Den svake siden»: Refereres til arabiske land eller terrororganisasjoner som taper en krig de har startet mot Israel.

Månestråle - en manipulerende tøs?

Etter å ha lest Sølvpilen fra syttitallet p.g.a. botanisk feltarbeid (!) kjøpte jeg nytt Sølvpilen.

Fra tidlig nittitall har jeg trodd at Månestråle var sammen med Falk på bakgrunn av en episode hvor en hyggelig kar prøvde seg og hun sa at hennes hjerte var opptatt hvorpå hun så kjærlig på Falk.

Fra syttitallsversjonene kan det virke som at det er Sølvpilen hun er sammen med. For eksempel velger hun og Sølgpilen å sove ute (sammen) fordi 'det er så mye mer behagelig enn å sove på hotell med Falk og de andre'...

Men nå vet jeg ikke hva jeg skal tro...

I siste utgave (sommer 2006), er det først uslepen flørt med Sølvpilen (med slemme stikk mot Falk) når hun syr Sølvipilen nye mokasiner (og Falk sier sjalu 'det er noen som har det') og hvor hun bader (naken?) sammen med ham og Falk. 'Jeg fikk så lyst til å bade', sier hun med senket sensuelt blikk mot Sølvpilen. Falk sier beundrende 'Så lurt, Månestråle' når hun stuper uti. Det presiseres forøvrig at vannet er 'klart'...

Deretter er det åpenbart at hun legger seg etter den dyktige rytteren Sorte Øye og ser skjelmsk på Sølvpilen mens hun sier at han er en 'Flott type!' (Sorte Øye altså). Deretter inviterer hun Sorte Øye på en ridetur hvor de 'rir [sammen] inn i det vakre landskapet' (!).

Og nå har jeg ikke nevnt hvordan 'kjempen Jeremias', en som jobber på Falks unkels ranch, er 'hoppende glad for besøket' og løfter henne av hesten med et kjærlig smil hvorpå hun lekent tar hatten av hodet hans og han sier 'så hyggelig å se dere' mens blikket hans er festet på Månestråle.

Månestråle LEKER med dem. Hun bruker dem alle og tvinner dem rundt sin lille rosa skinnkjole. Haha! Månestråle er topp.

Utdrikningslagsbekledning

En langhelg i Dublin har gitt et nytt syn på bekledning for utdrikningslag. Byen vrimler med grupper av kvinner i alle aldre og størrelser matchende ikledd cowboyhatter i diverse farger med plysj og glitter, samt ballettkostymer, silkebånd osv. Fasinerende og litt skremmende.

Nokiafrie dager

Ferien i Dublin fikk en uventa start med at jeg glemte pinkoden pa mobilen. Sa na er jeg foruten mob fram til sondag. Livet uten den evige folgesvennen, navlestrengen til venner og sosialt liv. Borte. Svart og dod pa hotellrommet. Sukk. Skremmende, men litt fint og. Tror noen mobfrie dager i aret er nodvendig, altsa. Vi far se om jeg blir nervevrak.

Fint og trist

Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.

(Mary Frye)

Togseeing på Dovre

De siste fire gangene jeg har tatt toget over Dovre mellom Oslo og Trondheim har jeg sett moskus.

Jeg har tenkt at NSB burde ha en moskusgaranti for turister. Dette kunne trukket turister siden turister sikkert er glad i moskus, og moskusen alltid er der uansett.

Imidlertid innså jeg i dag at det nok er omvendt. Det er en reiseleder blant moskusene som arrangerer togseeingturer for moskuser som er glade i tog. Det er derfor de står der, like ved toglinja, uansett vær og føreforhold, og ser forventningsfullt etter togene mens de tøffer forbi.

Forstår dem godt, jeg. Tog er topp.

Situasjonskomikk til besvær

Heisen på Blindern for 5 minutter siden: Er på vei opp til lesesalen med et beger kaffe og et glass vann. Balanserer vannglasset på kaffebegerets lokk mens jeg forsøker å finne fram nøkkelkortet til lesesalen.

Og plutselig stopper heisen og vannglasset velter rett ned i utringningen min. Nå er jeg kliss våt fra utringningen og ned. Dette ser ganske dumt ut og er forferdelig ubehagelig.

Og når jeg kom ut av heisen (etter å ha lurt litt på hva jeg skulle gjøre fordi jeg så så dum ut), kom det en kar ut av lesesalen, så jeg hadde ikke trengt nøkkelkortet og vannveltingen. Sukk.

Heldigvis redda jeg kaffen.

Jeg undrer om dette kan være fortsatt karma etter å ha deltatt i å leie inn stripper til Cilies utdrikkingslag. Det får være nok nå. Har fått min straff.

De fine tingene

Min søndag beskrevet av John:

I dag var en dag full av fine ting. Vi gikk tur på de hemmelige stiene, forbi de fine husene, spiste amerikanske pannekaker og drakk latte som lunsj, og fortsatte ut mot Bygdøy. Klatret over knauser, og hadde hundre pauser på behagelige benker og bryggekanter. (...)

Det er noe spesielt med samtalene når stemmen trekkes ned en oktav av epletobakk og vanndamp mens vi sitter inntullet i pledd for å ikke fryse, og omrisset av en møll flakser rundt telyslampa og rutefly glir som lysende satelitter over en himmel som blir stadig mørkere. En ny runde med pipa, grønn te med jordbær og bekjennelser om den sanne gleden og den dårlige samvittigheten.

- Hvor finner vi en gutt som kan sitte på verandaen til sent på kveld og snakke om de virkelige tingene, mens vannpipa blir stadig sterkere? - Det er enda vanskeligere, svarte jeg, for vi må finne to. En til hver.

Jeg så ned i keramikkskåla hvor kullet lå. De ulmet og lyste i rødgult. - Sånn er vi, tenkte jeg. Små glødende kullbiter mellom lys og mørke. Plutselig var klokken natt og skumringen hadde tatt overhånd. Et helikopter rullet over himmelen, og jeg tenkte på de små øyenstikkerne vi hadde sett ved skogsstien, som bare hang i luften før de løsnet og forsvant. (...)

Men de fineste tingene er vanskeligst å fortelle om. Men se for deg at du ler så mye at det kommer melk gjennom neseborene, samtidig som noen sier du er søt og du vinner en million i Lotto og mannen i ditt liv biter deg lett i øreflippen. Så fint var det i dag. Minst.'

Det viser seg at overdoser med vannpipetobakk går hardt ut over søvnen. Har fått døgnrytmen på plass igjen nå. Har lyst til å gå tur og sitte på verandaen hele sommern:)

Sjøpølsemannen og folkedyr/dypet

Mitt møte med folkedypet (eller folkedyret som det blir i staveprogrammet på mobilen min), var møtet med sjøpølsemannen.

Jeg skulle ta toget hjem etter et utdrikkingslag. Bakrusen lå og pressa på i bakhodet. Da jeg kom inn på toget hvor jeg skulle tilbringe omtrent syv timer, trodde jeg først at jeg fikk et dobbeltsete for meg selv.

Men den gang ei. En mann kom. Jeg kaller ham sjøpølsemannen fordi hans odør ga meg en umiskjennelig assosiasjon til sjøpølse (se illustrasjon).

Sjøpølsemannen var litt av en fyr: Han snakket hele tiden selv om jeg forsøkte å se veldig opptatt ut (pensum), han luktet sjøpølse, han fortalte om sine fysiske lidelser, når jeg prøvde å stoppe kjeften hans ved å låne ham en avis snakket han lenge om hver enkelt sak (særlig de som handlet om sex), og han viste seg å være ihuga rasist.

Mine assosiasjoner til sjøpølse har jeg fra biologi fjære-ekskursjon på videregående. Det er mitt eneste møte med sjøpølser (til nå). De er sleipe ryggradsløse dyr som er ganske stygge og som vi måtte dynke i rødsprit som en del av arbeidet fram imot objektsamling i biologi.

Og det er der, fant jeg etter noen timer ut, at lukta kommer inn. Lukta som for meg er lukta av sjøpølse er lukta av rødsprit. Han ble altså fullere og fullere utover togturen. På rødsprit. Mitt møte med folkedyp, det norske folkedyr, sjøpølsa.

It's been sixty years or more...

Hjemme hos mormor ringer telefonen. Mormor tar telefonen. En ukjent eldre kvinne spør om Einar (morfar) er hjemme.
Mormor: Nei. Einar bor på gamlehjem nå han. Hvem er du?
Kvinnen sier navnet sitt, la oss kalle henne x.
Mormor: Er du en gammelkjærest av Einar du da?
X: Eh... Nei.

Når Mormor senere besøker Morfar forteller hun om samtalen med x.
Mormor: Er det en gammelkjærest av deg det?
Morfar: Eh. Ja. Det er vel det.

Når andre besøker ham i ettertid forteller Morfar at X var veldig søt.

Mormor og Morfar ble gift i 1947. Fikk meg til å tenke på sangen Martha av Tom Waits. Om mannen som ringer eksen førti år etter og savner gamledager. En dame ringte sektsti år etter fordi hun tenker på morfar. Førti år er for pyser. Seksti år, det er da du har gjort inntrykk!