De fine tingene

Min søndag beskrevet av John:

I dag var en dag full av fine ting. Vi gikk tur på de hemmelige stiene, forbi de fine husene, spiste amerikanske pannekaker og drakk latte som lunsj, og fortsatte ut mot Bygdøy. Klatret over knauser, og hadde hundre pauser på behagelige benker og bryggekanter. (...)

Det er noe spesielt med samtalene når stemmen trekkes ned en oktav av epletobakk og vanndamp mens vi sitter inntullet i pledd for å ikke fryse, og omrisset av en møll flakser rundt telyslampa og rutefly glir som lysende satelitter over en himmel som blir stadig mørkere. En ny runde med pipa, grønn te med jordbær og bekjennelser om den sanne gleden og den dårlige samvittigheten.

- Hvor finner vi en gutt som kan sitte på verandaen til sent på kveld og snakke om de virkelige tingene, mens vannpipa blir stadig sterkere? - Det er enda vanskeligere, svarte jeg, for vi må finne to. En til hver.

Jeg så ned i keramikkskåla hvor kullet lå. De ulmet og lyste i rødgult. - Sånn er vi, tenkte jeg. Små glødende kullbiter mellom lys og mørke. Plutselig var klokken natt og skumringen hadde tatt overhånd. Et helikopter rullet over himmelen, og jeg tenkte på de små øyenstikkerne vi hadde sett ved skogsstien, som bare hang i luften før de løsnet og forsvant. (...)

Men de fineste tingene er vanskeligst å fortelle om. Men se for deg at du ler så mye at det kommer melk gjennom neseborene, samtidig som noen sier du er søt og du vinner en million i Lotto og mannen i ditt liv biter deg lett i øreflippen. Så fint var det i dag. Minst.'

Det viser seg at overdoser med vannpipetobakk går hardt ut over søvnen. Har fått døgnrytmen på plass igjen nå. Har lyst til å gå tur og sitte på verandaen hele sommern:)

Sjøpølsemannen og folkedyr/dypet

Mitt møte med folkedypet (eller folkedyret som det blir i staveprogrammet på mobilen min), var møtet med sjøpølsemannen.

Jeg skulle ta toget hjem etter et utdrikkingslag. Bakrusen lå og pressa på i bakhodet. Da jeg kom inn på toget hvor jeg skulle tilbringe omtrent syv timer, trodde jeg først at jeg fikk et dobbeltsete for meg selv.

Men den gang ei. En mann kom. Jeg kaller ham sjøpølsemannen fordi hans odør ga meg en umiskjennelig assosiasjon til sjøpølse (se illustrasjon).

Sjøpølsemannen var litt av en fyr: Han snakket hele tiden selv om jeg forsøkte å se veldig opptatt ut (pensum), han luktet sjøpølse, han fortalte om sine fysiske lidelser, når jeg prøvde å stoppe kjeften hans ved å låne ham en avis snakket han lenge om hver enkelt sak (særlig de som handlet om sex), og han viste seg å være ihuga rasist.

Mine assosiasjoner til sjøpølse har jeg fra biologi fjære-ekskursjon på videregående. Det er mitt eneste møte med sjøpølser (til nå). De er sleipe ryggradsløse dyr som er ganske stygge og som vi måtte dynke i rødsprit som en del av arbeidet fram imot objektsamling i biologi.

Og det er der, fant jeg etter noen timer ut, at lukta kommer inn. Lukta som for meg er lukta av sjøpølse er lukta av rødsprit. Han ble altså fullere og fullere utover togturen. På rødsprit. Mitt møte med folkedyp, det norske folkedyr, sjøpølsa.

It's been sixty years or more...

Hjemme hos mormor ringer telefonen. Mormor tar telefonen. En ukjent eldre kvinne spør om Einar (morfar) er hjemme.
Mormor: Nei. Einar bor på gamlehjem nå han. Hvem er du?
Kvinnen sier navnet sitt, la oss kalle henne x.
Mormor: Er du en gammelkjærest av Einar du da?
X: Eh... Nei.

Når Mormor senere besøker Morfar forteller hun om samtalen med x.
Mormor: Er det en gammelkjærest av deg det?
Morfar: Eh. Ja. Det er vel det.

Når andre besøker ham i ettertid forteller Morfar at X var veldig søt.

Mormor og Morfar ble gift i 1947. Fikk meg til å tenke på sangen Martha av Tom Waits. Om mannen som ringer eksen førti år etter og savner gamledager. En dame ringte sektsti år etter fordi hun tenker på morfar. Førti år er for pyser. Seksti år, det er da du har gjort inntrykk!

Analyze this

Lei av morsomme tester på internet eller bare ute etter litt avveksling? Skulle fylle ut et skjema og traff på disse spørsmålene som satte meg i stuss. Jeg skulle lese til eksamen i kvalitativ metode, men brukte ettermiddagen på dette. Gjør det gjerne du og. Var lærerikt.

- Hvilke erfaringer har du fra kritiske/krevende "utenom normalen"-situasjoner?
- Hva har de ovenfor nevnte situasjoner lært deg om deg selv?
- Hva mener du er dine begrensninger og hva er din styrke i slike situasjoner?
- Beskriv dine typiske reaksjoner og handlingsmønstre når du står oppe i en konfliktsituasjon. Hva ønsker du å mestre bedre i forhold til konfliktsituasjoner?
- Hva kan du selv gjøre, og hva kan andre gjøre for deg når du blir redd?

Per Sandbergs dom

Toppolitikeren: Per Sandberg, nyvalgt nestleder i partiet som stadig er størst på meningsmålinger.

Ti år tidligere: Diskusjon mellom topppolitikeren og en asylsøker ender med at topppolitikeren først tar tak i det ene jakkeslaget til asylsøkeren, deretter det andre jakkeslaget. Deretter skaller topppolitikeren ned asylsøkeren slik at han begynner å blø, hvorpå han til tildeler asylsøkeren et knyttneveslag i ansiktet, så et knyttneveslag til og så enda ett. Det er bevist at asylsøkeren ikke gjengjeldte slagene.

Verdals herredsrett (23.01-97) idømmer Per Sandberg 3000 kroner i bot.

Grompias dom: Per Sandberg dømmes til å måtte tilbringe resten av livet på Gazastripen, innestengt på 1 x 3 mil blant en million andre mennesker, gjort avhengig av bistandsmidler, med rakettangrep fra helikopter annenhver kveld innimellom avbrudt av bombefly og tanks og med en stadig trussel om at en Caterpillar bulldoser skal gi hans hjem en god klem.

Har dog moralske kvaler fordi det ville vært forferdelig urettferdig mot palestinerne som har nok å stri med. Bedre forslag?

Kilde: Morgenbladet 5-11 mai 2006, s 44.
Bilde: nybombet hus i Gaza, juli 2004.

Hjemmeeksamenssukk

Tre dager. En oppgave. Et sett pensumbøker. Et sett forelesningsnotater etter så kjedelige forelesninger at det tar nuven av deg. En oppgavetekst som mesker seg i begreper som 'modernitet'.

Ideer til sountrack for ukens plaging organisert av institutt for medievitenskap tas imot med takk. Kun innspill på dypt sørgmodige, gjerne dysfunksjonelle låter er ønsket. Munterhet kan bli tatt ille opp.