Ah... Så vakre taler

Er man gammel og voksen når man gleder seg mest til brudeparets taler? Husker når jeg syntes alle taler var kjedelig.

Romantiske filmer og fine tekster kan gå å legge seg når stemmene brister, brudgommen må bruke ermet på dressen til å tørke snørr, øynene fylles opp med vann og kunstpauser må tas for å hindre åpen hulking.

Når han forteller at de var så forelska og forfjamsa at de på middag fylte vannglass med soysaus og vaska klær alt for ofte fordi de benytta alle muligheter for å slå av en prat. Tenk å være så forelska og likevel greie å rote seg til å få blitt kjærest med vedkommende og gifte seg med dem. Er imponert og ydmyk i denslags nærvær.

Er muligens i ferd med å bli bryllupsjunkie, med eller uten alk, så lenge det er taler får jeg min fiks.

Soundtrack: 'Heilt Perfekt' (Folk og røvere med Maria Solheim)