Skamme seg

Har vært dårlig blogger. I ca et år. Jobb får ta skylda.

Det har slått meg, for eksempel når jeg på toget (Oslo - Trondheim) ikke fikk kjøpe en mandarin, men kunne få kjøpe to, og ikke fikk kjøpe en mandarin og en pære, men kunne få kjøpe en eple og en pære, at man av og til trenger man å blogge for å få ut forundringen og spørsmålstegnene man bare må stille ved enkelte ting i verden.

Så jeg stiller spørsmålet. Ut i intet. Til deg som tilfeldigvis (av uviss hvilken grunn), etter all denne tiden, er innom denne blogggen: Hvorfor? Hvorfor er det på NSB sine tog mulig å kjøpe to mandariner, men ikke en? Hvorfor kan man kjøpe to epler, to pærer eller til og med en eple og en pære, men ikke en mandarin og en pære?

Dette er det jeg spør meg om nå mens året er i ferd med å gå over. Ikke veldig dypt. Men veldig undrende.

Bloggens død?

Er bloggens tid død? Må bloggen vike til side for Facebook? Det kan virke slik.

Annonser

Kjøleskap til salgs.

Rom i leilighet til leie.

Ah! Det blir godt å være ferdig med alt dette praktiske.

Avgjort

Lånepapirene kom i posten. Soleklar dom. Det blir utleie. Ikke så dumt. Virker litt trist å bo alene. Noen vil kanskje si høyt henger de og sure er de. Jeg velger å si at det blir trivelig med kollektiv botilværelse. Glasset er halvfullt.

Jente (godt over 18 og gjerne under 40) uten tidkrevende verv /jobb i Arbeiderbevegelsen, men med et liv, ordnet økonomi, fra hvor som helst i landet og som setter oppvasken sin inn i oppvaskmaskinen: Ta kontakt. Leiligheten er klar til å bo i fra ca 15. mars.

PS: Hvis du har et flott rundt eller ovalt spisebord som er trehvitt, men ikke furu, så er du (nesten) for god til å være sann.

Illustrasjon: bilder av rommet som er til utleie.

Møtet med kjevekirurgen

Trodde jeg skulle til konsultasjon for å se om visdomstann og 'niern' min (den ekstra tannen som bodde i kjeven bak visdomstanna) måtte fjernes. Tannlegen på blindern hadde henvist meg videre fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre med niern.

Dukka opp halv ni hos tannlegen. Satte meg i stolen. Damen gir meg tre smertestillende. Jeg ser opp på henne med et ?. - Så det ikke gjør vont i det bedøvelsen gir seg, svarer damen. - Ja vel?, sa jeg mens hun pakket inn håret mitt i sånn operasjonskappe og tok røntgen. - Jeg trodde dere bare skulle se i dag, sa jeg. Å ja, sa hun.

Så kom tannlegen. Ba meg om å åpne munnen. Stakk tre sprøyter inn i tannkjøttet mitt hvorpå hun brukte spett og diverse annet jeg ikke vil nevn her. To tenner (og en god del kroner) fattigere og en hevelse på venstre kinn rikrere gikk jeg fem minutter etter, noe ør ut av tannlegekontoret. Galleriet tannklinikk i Oslo skal ha at de er effektive. Itjno tull.

Leieboer søkes (kanskje)

Fra ca 1. april er det kanskje mulig å leie rom hos meg. Du bør være jente, mellom 23 og 30 år, litt rolig, ikke røyke inne, ha et liv og fast inntekt samt ingen verv innen Arbeiderbevegelsen (!). Vær gjerne, som meg, mye på jobb og av og til på reise.

Vi kan dele stort og flott kjøkken med oppvaskmaskin, pluss gang og bad på Tøyen. Leiligheten er lys og fin og ligger i fjerde etasje. Vi holder fellesarealene ryddige og vasker på omgang.

Rommet som leies ut er ca 16 kvadrat stort og er til vanlig stua (seff uten gjennomgang osv). Det er fullt møblert utenom seng (det er plass i boden hvis en vil bytte ut møbler). Prisen er ikke avgjort, men hvis jeg finner rett leietaker finner vi pris. Strømutgiftene er lave.

Hvis du kommer på noen som kan egne seg, legg gjerne igjen beskjed. Korte perioder eller lange perioder med utleie kan være interessant. Jeg har ikke bestemt meg for om leieboer, altså. Innspill mottas med glede.

Tegneseriestripe om meg?

I såfall trivelig, John:)

Uansett har hun som elsker bærne rett. De er topp og lager artig lyd.

Nord-Ugandabesøk

I Nord-Uganda besøkte vi flykningeleire for internt fordrevne, sov i Gulu by og matet bavianer. Flyktningleirer i Nord–Uganda er så trist at det ikke lar seg beskrive, men man må jo prøve.

På minussiden finner vi: 20 år i flyktningleir i leirhytter tett i tett uten nok vann, uten sanitasjon, uten helsetilbud, men med rusproblemer, borgerkrig med barnesoldater og HIV/ AIDS bølge.

”Lyspunkter”: Mulig fredsavtale som muligens muliggjør tilbakevendelse til egen jord (som noen sannsynligvis har stjålet i mellomtida eller du har glemt hvordan du dyrker den fordi du har bodd i en leir bestående av hardtrampet leire lenge nok til at folk som er født der har født egne barn) og besøk fra velmenende mozongos (blekansikter) som beskjemmet finner seg selv som senter av oppmerksomhet og forsøker å holde oppmuntrende appell midt i elendigheten.

Bitter bismak sitter igjen av å sette seg i minibussen, vaske svette, rødt støv og skammen over egen flaks av hendene med antibac våtservietter, mens millionene i leirene er stuck der.

Kontekst: Uganda – Kenya tur januar 2007 – kanskje kommer bilder fra dette og gladhistorier fra andre deler av turen etter hvert.

Kjøpt hus

Lenke til huset.

500 euro på gata

Sett at man, rent hypotetisk sett, en dag, la oss si en torsdag, på vei til jobb, fant en 500 euro seddel liggende på gata, nærmere bestemt i overgangsfeltet i Akersgata. Hva burde man gjøre da? Hva burde pengene brukes til?