I Nord-Uganda besøkte vi flykningeleire for internt fordrevne, sov i Gulu by og matet bavianer. Flyktningleirer i Nord–Uganda er så trist at det ikke lar seg beskrive, men man må jo prøve.
På minussiden finner vi: 20 år i flyktningleir i leirhytter tett i tett uten nok vann, uten sanitasjon, uten helsetilbud, men med rusproblemer, borgerkrig med barnesoldater og HIV/ AIDS bølge.
”Lyspunkter”: Mulig fredsavtale som muligens muliggjør tilbakevendelse til egen jord (som noen sannsynligvis har stjålet i mellomtida eller du har glemt hvordan du dyrker den fordi du har bodd i en leir bestående av hardtrampet leire lenge nok til at folk som er født der har født egne barn) og besøk fra velmenende mozongos (blekansikter) som beskjemmet finner seg selv som senter av oppmerksomhet og forsøker å holde oppmuntrende appell midt i elendigheten.
Bitter bismak sitter igjen av å sette seg i minibussen, vaske svette, rødt støv og skammen over egen flaks av hendene med antibac våtservietter, mens millionene i leirene er stuck der.
Kontekst: Uganda – Kenya tur januar 2007 – kanskje kommer bilder fra dette og gladhistorier fra andre deler av turen etter hvert.