Utdrikningslagsbekledning

En langhelg i Dublin har gitt et nytt syn på bekledning for utdrikningslag. Byen vrimler med grupper av kvinner i alle aldre og størrelser matchende ikledd cowboyhatter i diverse farger med plysj og glitter, samt ballettkostymer, silkebånd osv. Fasinerende og litt skremmende.

Nokiafrie dager

Ferien i Dublin fikk en uventa start med at jeg glemte pinkoden pa mobilen. Sa na er jeg foruten mob fram til sondag. Livet uten den evige folgesvennen, navlestrengen til venner og sosialt liv. Borte. Svart og dod pa hotellrommet. Sukk. Skremmende, men litt fint og. Tror noen mobfrie dager i aret er nodvendig, altsa. Vi far se om jeg blir nervevrak.

Fint og trist

Do not stand at my grave and weep
I am not there; I do not sleep.
I am a thousand winds that blow,
I am the diamond glints on snow,
I am the sun on ripened grain,
I am the gentle autumn rain.
When you awaken in the morning's hush
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the soft stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there; I did not die.

(Mary Frye)

Togseeing på Dovre

De siste fire gangene jeg har tatt toget over Dovre mellom Oslo og Trondheim har jeg sett moskus.

Jeg har tenkt at NSB burde ha en moskusgaranti for turister. Dette kunne trukket turister siden turister sikkert er glad i moskus, og moskusen alltid er der uansett.

Imidlertid innså jeg i dag at det nok er omvendt. Det er en reiseleder blant moskusene som arrangerer togseeingturer for moskuser som er glade i tog. Det er derfor de står der, like ved toglinja, uansett vær og føreforhold, og ser forventningsfullt etter togene mens de tøffer forbi.

Forstår dem godt, jeg. Tog er topp.

Situasjonskomikk til besvær

Heisen på Blindern for 5 minutter siden: Er på vei opp til lesesalen med et beger kaffe og et glass vann. Balanserer vannglasset på kaffebegerets lokk mens jeg forsøker å finne fram nøkkelkortet til lesesalen.

Og plutselig stopper heisen og vannglasset velter rett ned i utringningen min. Nå er jeg kliss våt fra utringningen og ned. Dette ser ganske dumt ut og er forferdelig ubehagelig.

Og når jeg kom ut av heisen (etter å ha lurt litt på hva jeg skulle gjøre fordi jeg så så dum ut), kom det en kar ut av lesesalen, så jeg hadde ikke trengt nøkkelkortet og vannveltingen. Sukk.

Heldigvis redda jeg kaffen.

Jeg undrer om dette kan være fortsatt karma etter å ha deltatt i å leie inn stripper til Cilies utdrikkingslag. Det får være nok nå. Har fått min straff.