De fine tingene

Min søndag beskrevet av John:

I dag var en dag full av fine ting. Vi gikk tur på de hemmelige stiene, forbi de fine husene, spiste amerikanske pannekaker og drakk latte som lunsj, og fortsatte ut mot Bygdøy. Klatret over knauser, og hadde hundre pauser på behagelige benker og bryggekanter. (...)

Det er noe spesielt med samtalene når stemmen trekkes ned en oktav av epletobakk og vanndamp mens vi sitter inntullet i pledd for å ikke fryse, og omrisset av en møll flakser rundt telyslampa og rutefly glir som lysende satelitter over en himmel som blir stadig mørkere. En ny runde med pipa, grønn te med jordbær og bekjennelser om den sanne gleden og den dårlige samvittigheten.

- Hvor finner vi en gutt som kan sitte på verandaen til sent på kveld og snakke om de virkelige tingene, mens vannpipa blir stadig sterkere? - Det er enda vanskeligere, svarte jeg, for vi må finne to. En til hver.

Jeg så ned i keramikkskåla hvor kullet lå. De ulmet og lyste i rødgult. - Sånn er vi, tenkte jeg. Små glødende kullbiter mellom lys og mørke. Plutselig var klokken natt og skumringen hadde tatt overhånd. Et helikopter rullet over himmelen, og jeg tenkte på de små øyenstikkerne vi hadde sett ved skogsstien, som bare hang i luften før de løsnet og forsvant. (...)

Men de fineste tingene er vanskeligst å fortelle om. Men se for deg at du ler så mye at det kommer melk gjennom neseborene, samtidig som noen sier du er søt og du vinner en million i Lotto og mannen i ditt liv biter deg lett i øreflippen. Så fint var det i dag. Minst.'

Det viser seg at overdoser med vannpipetobakk går hardt ut over søvnen. Har fått døgnrytmen på plass igjen nå. Har lyst til å gå tur og sitte på verandaen hele sommern:)